To typer “selv”

To typer “selv”

“Hjemmelaget selv”

Har du noen gang kjent at du tar forskjellige roller i ulike situasjoner?

At du er én versjon av deg selv på jobb, en annen hjemme, og en helt tredje når du er med venner?
Eller kanskje du merker at du tilpasser deg, holder igjen, spiller roller – uten at du egentlig vil?

Du har faktisk to “selv” i deg

Det ene er det hjemmelagde selvet.
Det andre er det sanne selvet.

Dette høres kanskje filosofisk ut, men det er også konkret når du først får øye på det.

Det hjemmelagde selvet – et selv du aldri valgte

Det hjemmelagde selvet oppstår fra barndommen, når du – helt uvitende – lærer én ting:
“Slik må jeg være for å bli godtatt.”

Barn oppfatter foreldrene som allmektige.
Når de sier:
«Skam deg»
«Skjerp deg»
«Ikke vær sånn»
… blir det ikke bare ord. Det blir sannheter, identitet, og mønstre som du følger resten av livet.

Hvis du ikke får anerkjennelsen du trenger, skjer det samme:
Barnet i deg – ditt sanne selv – tolker det som:
“Det er noe galt med meg. Jeg må være en annen.”

Og da skapes det hjemmelagde selvet.
Et beskyttelsessystem.
En overlevelsesstrategi.
En maske som redder deg i øyeblikket, men koster deg på sikt.

Eller så skjer det motsatte

Noen barn blir ikke gjort små. De blir blåst opp.
Foreldre legger sine egne drømmer på barnet og skaper et ego som ikke tilhører barnet selv.

Konsekvensen?
En oppblåst identitet som gjør at man overvurderer seg selv og undervurderer andre –
men som på innsiden er like sårbar og usikker som den selvutslettende varianten.

To ulike veier, én felles ende:
Et falskt selv som skaper avstand til ditt sanne jeg.

Hva koster dette i voksenlivet?

Når du lever gjennom det hjemmelagde selvet, skjer det tre ting:

1. Du bruker enorm energi på å holde rollene dine gående

Det hjemmelagde selvet krever konstant bekreftelse.
Det frykter avsløring.
Det trenger kontroll.

2. Du føler deg indre utrygg

Det blir en konflikt mellom:
– den du virkelig er
– den du prøver å være for å bli godtatt

Denne avstanden skaper uro, stress, følelse av falskhet og mangel på selvfølelse.

3. Du “forlater” barnet i deg

Det indre barnet – ditt sanne selv – blir stående alene.
Hjertet blir «tomt», og hodet lager en kopi av deg for å fylle tomrommet.

Det er derfor mennesker noen ganger kjenner:
“Jeg bor ikke i meg selv.”
“Jeg vet ikke hvem jeg er lenger.”
“Jeg spiller en rolle og er redd for at folk skal se bak den.”

Hvis du kjenner dette: Du har ikke gjort noe galt.
Du har bare lært å overleve.

Kontroll
Kontroll handler om å gjøre alt for å skjule det du egentlig ikke er – ditt hjemmelagde selv. Når du mister kontrollen, oppleves det som å bli avslørt. Derfor gjør du alt du kan for å opprettholde den.

Kontroll fungerer som et skjold for en falsk identitet – det du har konstruert for å beskytte deg selv, men som ikke er ditt sanne jeg.

Kontroll blir en mur du skjuler deg bak. Og etterhvert blir du selv fanget bak muren.

Det sanne selvet – barnet i deg – er fortsatt helt

Dette er kanskje det viktigste du skal lese:
Ditt sanne selv kan aldri ødelegges. Det kan bare bli tilsidesatt.

Det indre barnet representerer sjelen din.
Kilden til:

• sannferdighet

• godhet

• trygghet

• kjærlighet

• kreativitet

• intuisjon

• din ekte identitet

Det har ventet på deg hele livet.

IndreRo bryter ned de indre murene som har vært årsaken til at du har holdt deg selv fanget.

Hva gjør IndreRo i denne prosessen?

IndreRo hjelper deg å:

Oppdage det hjemmelagde selvet – uten å dømme det

Det gamle selvbildet har faktisk beskyttet deg. Derfor må det møtes med vennlighet, ikke kamp.

Se hvordan du har tilpasset deg

Hvilke roller du har utviklet. Hvor du mister deg selv. Hvor du forlater hjertet ditt.

Gjenfinne barnet i deg

Den delen som en gang ble forlatt.
Den delen som ikke ble sett, eller som ble presset.
Det er dette barnet som er det sanne selvet ditt.

Gjøre én viktig ting

Å love barnet i deg at du aldri forlater det igjen.

Når dette skjer, begynner muren av det hjemmelagde selvet å slippe deg fri.
Uroen faller.
Rollene mister grepet.
Hjertet får plass igjen.

Hvordan starter denne reisen?

Det starter alltid med én enkel ting:

Å observere tankene dine – uten å ta dem personlig.

For når du begynner å se tankene som tanker, ikke som “deg” begynner løsrivelsesprosessen, du oppdager at du er det du er- og du er ikke det du har.
Da våkner det høyere visshetsnivået i deg.
Da åpner du døren til det sanne selvet.

Alle negative følelser er avviste følelser

Når du forstår dette, faller bitene på plass.

Det som gjør vondt i dag, er ikke følelsene i seg selv –
men avvisningen av dem.

Når du møter dem, forsvinner kampen.
Når du møter barnet i deg, forsvinner rollene.
Når du møter ditt sanne selv, forsvinner den indre splittelsen.

Dette er nøkkelen.
Dette er frihet.
Dette er IndreRo.

Hvem holder koppen? Min hånd, eller mitt sanne selv?

Jeg holder en kopp i hånden og spør andre: Hvem er det som holder koppen?
De svarer gjerne at det er hånden min som holder koppen.

Da spør jeg videre: Hvem er det som styrer hånden min?

Uten hjernen kan ikke hånden gjøre jobben sin. Det er hjernen som sender signaler og gir ordre til hånden.
Men er det egentlig hjernen som styrer dette?

Uten tanker kan ikke hjernen arbeide. Tankene fungerer som et verktøy som kommuniserer med hjernen, og hjernen styrer hånden.
Tankene er altså et verktøy for mitt sanne jeg.

Uten for eksempel Keyhan i meg – mitt sanne jeg – kan ikke beskjeden bevege seg fra den usynlige verden til den synlige, fysiske verden.

Det som egentlig styrer meg, er det usynlige i meg. Det usynlige styrer det synlige.
På denne måten kan vi forstå at det usynlige i meg er den avgjørende aktøren, og at det er dette som styrer det synlige i meg.

Tankene fungerer som et mellomledd mellom det usynlige og det synlige. De kan på den ene siden kommunisere med mitt sanne jeg, og på den andre siden formidle videre til hjernen.

Kjøp boken om IndreRo her.

Forbehold:
IndreRo-metoden kan ikke diagnostisere, behandle eller kurere sykdom. Hvis du har medisinske eller psykiske utfordringer, anbefales det alltid å kontakte kvalifisert helsepersonell.
Metoden kan bidra til å frigjøre stress og aktivere kroppens egne helsefremmende mekanismer, men effekten varierer fra person til person. Vi kan derfor ikke garantere spesifikke resultater. Hver enkelt må utforske metoden selv for å se hvilken virkning den kan ha.