Hva betyr det å bli avvist?

Hva betyr det å bli avvist?

Har du noen gang kjent at noe inni deg blir stramt, tungt eller lukker seg – uten at du helt vet hvorfor?

Ofte handler det om én ting:
Avvisning.
Ikke bare avvisning fra andre – men den mest smertefulle av alle: avvisningen av dine egne følelser.

For å forstå dette bedre, la oss bruke et enkelt bilde:

 

Et middagsselskap som avslører hele mekanismen

Se for deg at du inviterer fem gode venner på middag.
Du lager mat med kjærlighet, dekker bordet, gjør alt klart.

Når maten skal serveres, sier du plutselig:
«Dere tre kan spise –
men dere to får ikke lov.»

Hvordan ville det føltes for de to?
Ekskludert. Såret. Utestengt.

Senere kommer desserten.
Igjen får bare tre lov til å forsyne seg.

Til slutt foreslår du kino,
men du sier – igjen – at de samme to ikke får være med.

Hva skjer med vennskapet da?
Hvor mange venner har du egentlig igjen etter den opplevelsen?

Kanskje tre.
Kanskje ingen.
For de to du gjentatte ganger avviste, er ikke dine venner lenger. De ble gjort til uvenner.

 

Dette er akkurat det vi gjør med våre egne følelser

Tankene og følelsene dine er som gode venner – de forsøker bare å fortelle deg noe.
Men når du avviser dem,
presser dem vekk,
ignorerer dem,
skammer deg over dem,
blir de til uvenner.

Og uvenner lar seg ikke overse.
De begynner å rope.
De blir sterke.
De forstyrrer.
De lager kaos – ikke fordi de vil plage deg, men fordi de ikke blir inkludert.

Alle vonde tanker og følelser har i bunn og grunn én kilde:
Avvisning.

 

Vi tror ofte at vi er følelsene våre – og det forsterker lidelsen

Mennesker flest vokser opp med en gammel filosofi:
«Jeg tenker, derfor er jeg» – René Descartes.

Det skaper en misforståelse som styrer store deler av livet:
Tror du at du er tankene dine, blir du fanget av dem.
Tror du at du er følelsene dine, blir du overveldet av dem.

Men på 1900-tallet påpekte Jean-Paul Sartre noe radikalt:
Du er ikke tankene. Du er bevisstheten bak dem.

Og dette er helt avgjørende:

Du har tanker.
Du har følelser.
Men du er noe langt større – og mye dypere.

 

Språket vårt avslører misforståelsen

Vi sier ofte:

«Jeg er såret.»
«Jeg er trist.»
«Jeg er deprimert.»
«Jeg er sint.»

Men egentlig mener vi:
«Jeg har en såret følelse.»
«Jeg har en trist følelse.»
«Jeg har en vond følelse.»
«Jeg har en sint følelse.»

Ser du forskjellen?

Når du sier «jeg er», gjør du deg selv lik følelsen.
Når du sier «jeg har», får du avstand. Du får rom. Du får frihet.

«Jeg er» låser deg inne.
«Jeg har» åpner dører.

 

Når du identifiserer deg med følelsene, blir livet trangt

Hver gang du sier «jeg er», skaper du et slags indre fengsel:

  • Tankene dine får makten.

  • Følelser virker større enn de er.

  • Verden føles smalere, mørkere og mer begrenset.

  • Du mister utsyn og kontakt med det sanne selvet i deg.

Dette er ikke fordi følelsene er farlige –
men fordi du har avvist dem så lenge at de har mistet stemmen sin og begynner å skrike. Istedet for å bruke følelsene dine, blir du brukt av følelsene. Følelsene styrer deg. Hvis du rir på en hest, så bestemmer hesten hvor dere skal, istedet for at du selv bestemmer retning og vei. Så lenge hesten bestemmer veien din, kommer du aldri i mål.

 

IndreRo hjelper deg ut av dette indre fangenskapet

Hvordan?
Ved å lære deg å:

✔Observere tanker og følelser uten å identifisere deg med dem

Du blir vitnet – ikke fanget.

✔ Inkludere de følelsene du tidligere har avvist

Og da forvandler de seg.

✔ Se at du ikke er dine reaksjoner

Du er bevisstheten som kan romme alt uten å gå i stykker.

✔ Skille mellom det du har og det du er

Dette er første steg mot frihet.
Dette er starten på indre ro.

Når du inkluderer følelser som ble avvist, blir de vennene dine igjen.
Når du møter tankene dine med nysgjerrighet i stedet for frykt, blir de stille.
Når du møter deg selv slik du egentlig er, faller muren mellom deg og livet.

 

Forbehold:
IndreRo-metoden kan ikke diagnostisere, behandle eller kurere sykdom. Hvis du har medisinske eller psykiske utfordringer, anbefales det alltid å kontakte kvalifisert helsepersonell.
Metoden kan bidra til å frigjøre stress og aktivere kroppens egne helsefremmende mekanismer, men effekten varierer fra person til person. Vi kan derfor ikke garantere spesifikke resultater. Hver enkelt må utforske metoden selv for å se hvilken virkning den kan ha.